Kapital Kommentar

Bystyret i Bergen besluttet i forrige uke å si nei til masse utendørsreklame i regi av selskapet Clear Channel. Det gleder oss.

Bergen sentrum slipper 225 store og dominerende reklameplakater i det offentlige rom, men mister noen leskur og bysykler betalt av Clear Channel.

I Oslo er vi ikke like heldige. Selskapet JCDecaux har fått tillatelse til, og allerede utplassert, store mengder enorme reklameplakater på de offentlige fortau, bygget leskur med reklame og “pakket inn” såkalte nedstigningstårn som tilhører Hafslund.

Reklametårnene er så mange, stygge og høye at naboer har protestert (de får ikke sove av den lysende reklamen), og foreløpig har Oslo kommune sagt stopp. Dog med det problem at Oslo kommune allerede har inngått an bindende avtale om all reklamen. Kanskje må kommunen kjøpe seg fri fra en slett avtale.

Vi synes det er to sider ved det som er skjedd i Oslo og Bergen og mange andre mindre byer rundt om i landet.

Den ene er den estetiske. Ønsker vi, i et samfunn hvor reklamen allerede er ganske dominerende i aviser, blader, fjernsyn, radio og på plakater, at det offentlige rom (fortau, gater m.v.) skal fylles med reklame? Er det en nødvendighet at en stor del av byens fortau skal fylles med reklamesøyler, som står på tvers av fortauet, og plakater? Vi tror ikke det.

Det er, slik vi ser det, et skjønnsspørsmål, og vi ønsker det ikke. Det ser dumt og amerikanisert ut. Med et visst u-landspreg.

Dermed er vi over i det økonomiske. Hverken bystyret i Oslo eller i Bergen (inntil de snudde) ønsker denne type reklame for å forskjønne byene. Det er ene og alene økonomiske grunner som ligger bak.

Byene hevder de har dårlig råd, og når noen dukker opp og sier de vil finansiere leskur til kollektivtrafikken, toaletter, nedstigningstårn for elektrisitetsverket eller bysykler, så jubler  ( i hvert fall med en gang) politikerne. De får jo noe uten å betale.

Så enkelt og primitivt tenker de.

Vi (les: bystyrene) får ikke vite hva det ville koste å bygge leskurene eller toalettene, eller kjøpe noen sykler, og derfor vet vi egentlig ikke prisen vi betaler for forsøplingen av det offentlige rom.

Kommunene får leskur (uten prislapp) og Clear Channel og JCDecaux tar regningen mot at de i 100 år (jada, det er kanskje en litt kortere tid) kan få selge reklame på sine plakater.

Trolig tjener de grovt på dette, fordi de og deres kunder, i motsetning til politikere og kommuner, vet å verdsette hva det offentlige rom er verd.

Vi tror de fleste, noe kampen mot denne reklameformen i Bergen viste, er villige til å betale noe for å slippe reklameforsøplingen.

Bergen og Oslo burde betale leskur, toaletter og bysykler selv.

Aviser og tidsskrifter, samt radio og fjernsyn, har reklame som en del av sitt inntektsfundament. Offentlige fortau bør komme i en helt annen stilling.